Kjernekraft kan redde Finnmark og regjeringen
Et kjernekraftverk på størrelse med et par fotballstadioner kan produsere all strømmen som Melkøya og resten av Finnmark trenger, uten at det trengs noen nye høyspentledninger.
Melkøya skal elektrifiseres, noe som innebærer et strømbehov på 350 MW. Equinors oppgradering av LNG-anlegget er estimert til å koste over 13 milliarder kroner. I tillegg kommer et uvisst antall milliarder knyttet til nettutbygging og subsidier knyttet til den fornybare kraften regjeringen planlegger å forsyne Melkøya med. Kjernekraft vil ikke dagens regjering en gang vurdere. Det er svært synd.
Hvis vi i stedet bygger et kjernekraftverk i Hammerfest, så slipper regjeringen å bygge en ny kraftledning gjennom beiteområdene mellom Hammerfest og Skaidi. Det går allerede en ledning der, men den er mindre enn den som regjeringen vil bygge. Det er nemlig ikke bare Melkøya som skal få strøm gjennom den nye ledningen, men også Goliat-plattformen (75 MW), Snøhvit-feltet (70 MW) og Wisting-feltet (100-125 MW) når det eventuelt bygges ut. Til sammen trengs det rundt 600 MW bare til petroleumsvirksomheten. Det er dobbelt så mye som den eksisterende ledningen har kapasitet til. Men 300 MW er likevel ganske mye strøm. Faktisk er det nesten nøyaktig likt det totale nåværende forbruket i Finnmark.
Fra kraftsluk til kraftsenter
Hvis vi bygger et kjernekraftverk som produserer 900 MW i Hammerfest, så vil det altså dekke hele kraftbehovet knyttet til petroleumsvirksomheten i Hammerfest og i tillegg forsyne resten av fylket gjennom dagens ledning. Slik vil Finnmark utenfor Hammerfest få tilgang på dobbelt så mye kraft som i dag, i stedet for at all kraften deres sendes til Melkøya.
Viktig for forsyningssikkerheten
En annen viktig side ved Melkøya-saken er at kraftverkene i Finnmark består av vind- og elvekraftverk som har lav vinterproduksjon. Derfor importerer Finnmark store mengder strøm om vinteren. Den nærmeste pålitelige vinterproduksjonen er i all hovedsak i Nordland, mange hundre kilometer unna. Finnmarkingene er derfor helt avhengig av at strømledningene gjennom Finland, Troms og Sverige ikke faller ned på grunn av is og snø. Men som Statnett skriver i Områdeplan Nord, er hele landsdelen nord for Ofoten i lange perioder forsynt via én ledning fra Sverige. Og selv hvis det er nok overføringskapasitet, er det langt ifra sikkert at det er noe kraftoverskudd tilgjengelig lenger sør i landet.
Jevn og stabil forsyning fra et kjernekraftverk vil altså utgjøre en drastisk forbedring av forsyningssikkerheten i hele landsdelen.
Vindkraft er ikke nok
Regjeringen håper derimot å bøte på strømmangelen i Finnmark med vindkraft. Men det blir ikke færre vindstille dager eller kortere avstand til Ofoten, uansett hvor mange turbiner som settes opp på vidda.
Dessuten blir det dyrt. Ifølge en ny rapport fra Pareto Securities koster nettutbygging 4 milliarder kroner per TWh vindkraft. Så kommer vindturbinene i tillegg, med en estimert byggekostnad på 5 milliarder kroner per TWh. Melkøya krever 3 TWh. Dermed vil vindkraft og kraftledninger koste 27 milliarder kroner om Paretos estimater legges til grunn. Et kjernekraftverk som dekker Melkøyas kraftbehov vil koste mindre enn det og levere stabil strøm i 60-100 år.
Lønnsomt, tidsnok og nødvendig
Elektrifisering er ekstremt lønnsomt for eierne av gassanleggene. Staten og Equinor vil tjene 4-5 milliarder i året på at Melkøya bruker strøm i stedet for gass (48 øre/kWh for gassen + 1,05 kr/kWh for CO2-avgift og kvotepris, ganget med 3 milliarder kWh i året). Et kjernekraftverk til 20 milliarder vil altså være tilbakebetalt på 4-5 år. Resten av levetiden vil strømmen koste ca. 20 øre per kWh.
Regjeringen ønsker at Melkøya skal elektrifiseres innen 2030, men har sagt at det kan utsettes til 2033 dersom det ikke har blitt bygget ut nok kraftproduksjon i tide. Et kjernekraftverk i Finnmark kan stå klart i 2033, hvis Stortinget og regjeringen går inn for det i dag.
Hvis elektrifiseringen av Melkøya ikke kombineres med utbygging av ny stabil kraftproduksjon, vil det true livsgrunnlaget i regionen. Saken har blitt en verkebyll for regjeringen, men hvis de velger å gjennomføre elektrifiseringen ved hjelp av kjernekraft, kan dette faktisk bli et ekte kraftløft for Finnmark og en positiv sak for regjeringen.