IEAs veikart støttes ikke av Equinors analyser

IEA (Det internasjonale energibyrået) har lagt frem ett enkelt scenario for å synliggjøre hva som faktisk kreves dersom verden skal nå nullutslipp i 2050. Scenarioet er imidlertid ikke en fasit, og IEA er tydelig på at dette kun er én mulig vei til målet, og at hvert land må lage sitt eget veikart. Akkurat det poenget er det mange som ikke fått med seg. I stedet blir vi indoktrinert at IEA har presentert den eneste mulige løsningen for verden.

IEA fremhever at fallet i bruk av fossil energi i deres scenario er så drastisk at vi ikke trenger investeringer i ny olje- og gassproduksjon, fordi det allerede er funnet nok. En rekke journalister, politikere og naturvernorganisasjoner finner det opportunt å erstatte «trenger ikke» med «kan ikke ha», noe som er en fordreining av fakta til propaganda.

I en tidligere artikkel i Finansavisen har vi argumentert for at IEAs scenario har svært liten sannsynlighet for å lykkes. Denne vurderingen støttes av Equinor i deres rapport.

Equinor presenterer tre mulige veikart frem mot verdens energisituasjon i 2050, hvorav ett, «Rebalance», har fellestrekk med IEAs nullutslippsscenario. Selskapet skriver at Rebalance-scenarioet representerer en idealistisk verden ulikt noe vi har sett tidligere. Estimatene i de tre scenarioene for etterspørselen etter olje spriker mellom 50 og 115 millioner fat per dag (sammenlignet med 100 i 2019), mens estimatene for hvor mye CO2 som vil bli sluppet ut i 2050 varierer mellom 9 og 32 gigatonn (de globale utslippene var 33 gigatonn i 2019).

Sprikene skyldes usikkerheter knyttet til fremtidig økonomisk vekst, teknologiutvikling, samt klima- og geopolitikk. Dette er usikkerheter IEA også trekker frem som vesentlige risikoaspekter i sin rapport.

Rapporten fra Equinor synliggjør hva som skjer hvis det ikke blir bygget ut nye felt. På verdensbasis vil produksjonen falle raskt frem mot 2050, og i alle tre scenarioene er det viktig å merke seg at etterspørselen vil bli langt større enn tilbudet. En ny oljekrise vil innta verden. Også IEA poengterer betydningen av å sikre verden nok energi, og at energietterspørselen må tilfredsstilles uansett hvilke energikilder som benyttes.

I spørsmålsrunden etter fremleggelsen av Energy Perspectives er forfatteren, sjeføkonom Eirik Wærness, klar i sine svar til pressen. Han sier om IEA-scenarioet at «the possibility of doing it is very, very narrow», og videre at «I don’t agree with the [IEA] scenario as such». Dette begrunnes med at han i så fall også må tro på 40 prosent økning i kjernekraft, 30 prosent økning i vannkraft og en syvdobling i uttaket fra gruveindustrien de neste ti årene. Han mener IEA-rapporten inneholder «a number of assumptions that are not likely».

Equinor har 50 års erfaring med energi. Ingen i Norge analyserer verdens energimarked grundigere enn dem. Derfor er det betydningsfullt at Equinor i så sterke ordelag tar avstand fra et scenario som mange politikere og miljøvernorganisasjoner trykker til sitt bryst. Og la det være klart: Også IEA er tydelige på at deres scenario innebærer stor risiko for ikke å lykkes, og at grunnleggende menneskerettigheter som tilgang til energi må ivaretas.

Det er forstemmende at norske politikere, media og hele det norske folk blir forsøkt forledet til å tro på et scenario som fullstendig mangler realisme. Derfor burde IEA også avholdt seg fra å legge frem et veikart som ikke lar seg realisere.

Norsk energipolitikk bør derfor ikke basere seg på IEA-scenarioet. Heldigvis er regjeringens energimelding – Energi til arbeid – et langt mer edruelig dokument.