Hvor mye strøm trenger Norge – egentlig?

For å nå nullutslippsmålet må Norges fossile forbruk elektrifiseres, samtidig som det skal etableres ny industri. Dette gjør at kraftbehovet i Norge vil øke drastisk. Inntoget av kunstig intelligens gjør det imidlertid umulig å sette en øvre grense for behovet.

Andres meninger

Det er flere aktører som lager framskrivninger av strømbehovet i Norge de neste tiårene. Disse tar typisk utgangspunkt i at Norge skal være et nullutslippssamfunn i 2050. Da må det fossile forbruket erstattes av alternativer og det må etableres ny industri som batterifabrikker, karbonlagring og hydrogenproduksjon. I tillegg skjer det en raskt økende digitalisering av samfunnet, noe som fører til økt behov for datasentre. Alt krever strøm.

Statnett sitt basisscenario tilsier en økning i strømforbruket på 80 TWh, opp fra dagens ca. 140 TWh til 220 TWh i 2050. Nøyaktig hvor mye strømforbruket vil øke, mener de i stor grad avhenger av hvorvidt Norge lykkes med å gjøre flytende havvind konkurransedyktig. Derfor opererer de med et spenn i økningen på 50-160 TWh, eller 36-114 %. Intet mindre. Digitaliseringen av samfunnet krever økt behov for datalagring og prosesseringskapasitet, og Statnett antar en økning i strømbehov til datasentre fra dagens 1 TWh til 9 TWh i 2050, med et spenn som strekker seg fra 7 TWh til 15 TWh.

NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse antar en økning i strømforbruk på ca. 50 TWh til 191 TWh totalt fram mot 2040, hvorav strøm til datasentre vil utgjøre 8 TWh. De har ikke laget framskrivninger til 2050, men legges det en lineær trend til grunn for deres prognoser, så tilsier det ca. 210 TWh forbruk i 2050, altså en økning på 70 TWh, hvorav 11 TWh går til datasentre.

DNVs «Energy Transition Norway 2023» antar et forbruk på hele 373 TWh i 2050, noe som tilsvarer en økning på 233 TWh, eller 166 %, fra dagens nivå, langt over Statnett og NVEs prognoser. I rapporten for 2022 hadde de riktignok lavere forventninger, 310 TWh forbruk i 2050. Årsaken til den voldsomme endringen i løpet av kun ett år, er DNVs klokketro på at satsingen på flytende havvind vil lykkes. Fordi strømprisene kan bli lave når det blåser i mange land samtidig, ser de for seg at flytende havvind kan kobles med omfattende produksjon av grønt hydrogen.

På sikt tror DNV at flytende havvind vil kunne produsere strøm til under 50 øre/kWh, noe som er en reduksjon på intet mindre enn 80% fra dagens nivå på 235 øre/kWh. Ledelsen i DNV mener Norge har trukket «vinnerloddet» med norsk havvind, tross dypere vann og lengre avstand fra land enn sammenlignbare land. Det gjenstår å se om de får rett. DNV sier ikke noe i sin rapport om hvor mye av kraftforbruket i Norge som vil gå til datasentre.

Egne meninger

Oppsummert viser analysene til de tre aktørene en økning i kraftbehovet på mellom ca. 50 og 230 TWh fram mot 2050. Det er mildt sagt et voldsomt spenn, og det kan derfor være greit å gjøre egne analyser. Det er fullt mulig. Omgjort til kraftekvivalenter brukte Norge, ifølge NVE, 315 TWh med energi i 2022, hvorav strøm utgjorde 133 TWh. Resten, 182 TWh, ligger utenfor strømnettet og går i hovedsak til transport og oppvarming. Det fossile forbruket utgjorde 155 TWh, altså omtrent halvparten av det totale energiforbruket. Siden 2022 var til dels preget av pandemi, kan vi ta utgangspunkt i et fossilt forbruk på 160 TWh i et normalår.

Elektrifisering av det fossile forbruket reduserer energibehovet, blant annet fordi mye av energien i bensin- og dieselbiler forsvinner i varme i stedet for å drive bilen fremover. Tilsvarende vil det være varmetap i gassturbiner på offshore oljeplattformer. For tungtransport og flyindustri vil det imidlertid være behov for å gå en omvei via e-fuels og hydrogen eller ammoniakk, noe som er svært energikrevende å lage. Samtidig brukes fossilt også direkte som varmekilde i industri. Med en antakelse om at vi i beste fall kan halvere det fossile energiforbruket ved elektrifisering, trengs det rundt 80-100 TWh til denne delen av omstillingen.

Så blir vi flere mennesker, også i Norge, og DNVs rapporter fra 2022 og 2023 tilsier 0,7-1,0 millioner flere nordmenn i 2050. Deler vi det totale energiforbruket i Norge på antall nordmenn og kompenserer for energieffektivisering ved elektrifisering av det fossile forbruket (antar halvering), så tilsier befolkningsveksten en økning i strømbehovet på ca. 30-40 TWh.

Dernest skal vi etablere kraftkrevende industri i forbindelse med det grønne skiftet og digitalisering av samfunnet. Statnett antar at strømforbruket til tungindustri vil øke fra dagens rundt 50 TWh til 90 TWh i 2050, altså en økning på 40 TWh. Fasiten vet ingen, men om vi antar det samme, og legger på 10-20 TWh for datasentre, så blir den totale økningen i strømbehov i Norge i 2050 på 160-200 TWh. Det gjør det relevant å stille spørsmål ved Statnetts og NVEs analyser som mener det er mulig å nå nullutslippsmålet med langt mindre kraftbehov – tross energieffektivisering.

Energieffektivisering med varmepumper og isolering av hus, i kombinasjon med forbrukskutt, kan redusere behovet noe, men det er begrenset. En studie utført av Sintef viser at det øvre potensialet til energieffektivisering i bygg er på 22 TWh innen 2050.

Det vil være mange meninger omkring disse regnestykkene, men poenget med øvelsen er rett og slett å synliggjøre at omstillingen til et lavkarbon-samfunn vil kreve store mengder med ny strømproduksjon. Da har vi ikke tatt høyde for inntoget av kunstig intelligens, AI, noe som gjør at framskrivningene over fort blir fullstendig irrelevante.

Kunstig intelligens endrer alt

Det aller meste har begrenset behov. Slik er det ikke med dataprosessering og datalagring. Det er langt fra bare TikTok- og YouTube-videoer som skal lagres, noe Norsk Datasenterindustri tydeliggjør i sine rapporter. Slike datasentre krever mye strøm, og selv om det stadig utvikles mer energieffektive løsninger, så fortsetter energibehovet å øke. Inntoget av kunstig intelligens akselererer utviklingen drastisk, og strømbehovet virker å være umettelig.

For å illustrere: ChatGPT er en språkmodell som bruker kunstig intelligens for å forstå, lage og forbedre menneskelig tekst. For å bygge ChatGPT, må språkmodellen undergå en periode med læring. Læringsfasen varer typisk inntil det ikke finnes mer læringsdata. Deretter tas språkmodellen i bruk. ChatGPT gjennomgår altså ikke kontinuerlig læring slik vi mennesker gjør (fordi det vil kunne medføre at gamle data overskrives av nye). I stedet brukes den til den ikke lenger er relevant. Så startes hele prosessen på nytt.

Den nye versjonen av språkmodellen vil da ta utgangspunkt i alt som opprinnelig fantes av læringsdata, i tillegg til nye data. Gamle data kan ikke slettes og det er i praksis umulig å si hva som er nyttig og unyttig informasjon. Dermed øker dataprosesseringsbehovet, datalagringsbehovet og ikke minst strømbehovet. Såkalte «AI-serverracks» krever opp mot 7 ganger så mye strøm som annen type databehandling, og en forespørsel til ChatGPT krever ti ganger så mye energi som en vanlig Google-forespørsel om akkurat det samme.

ChatGPT er bare en av mange språkmodeller, og antallet slike øker raskt. Vi er i en tidlig fase av AI, og i boken «A brief history of intelligence – why the evolution of the brain holds the key to the future of AI», påpeker forfatteren, Max Bennet, at framtidig utvikling skjer med basis i det som har vært, men at det er umulig å forutsi hvordan utviklingen vil skje.

Det som virker sikkert, er at behovet for strøm vil øke drastisk. I USA er det ventet at det skal investeres 1000 milliarder dollar i datasentre de neste 5 årene, noe som vil øke strømbehovet fra dagens 2 % til hele 6 % av totalen i USA i 2030.  Kunstig intelligens gjør at vi ikke lengre har en reell begrensning i strømbehov. Vi kommer til å bruke alt vi kan få tilgang til, og det vil i prinsippet alltid være kraftmangel. Den begrensende faktoren vil da være strømprisen. Blir den for høy, så stopper behovet. Det betyr at de som klarer å skaffe tilveie tilstrekkelige mengder pålitelig strøm til overkommelig pris blir vinnerne i framtidens samfunn.

Vi kan velge å si nei eller å tilrettelegge

I Norge skal Google etablere seg i Skien, og selskapet har søkt om hele 860 MW i løpet av de neste to tiårene til driften av datasenteret. Det tilsvarer 5 % av hele Norges strømforbruk. Legges planområdet for det som utgjør Fosen-saken til grunn, så vil en slik mengde kraftproduksjon fra landbasert vindkraft kreve hele 245 km2, tilsvarende nesten hele Stavanger kommune, kun for det ene datasenteret.

Det er fullt mulig å si nei til videre økt kraftproduksjon, for eksempel for å bevare natur. Utfordringen er at samfunnet da stagnerer. Landene rundt oss vil gjennomføre akkurat de samme energieffektiviseringstiltakene som her hjemme, men hvis de fortsetter å øke produksjonen av strøm, får de en fordel overfor land som ikke gjør det.

Dette er ikke en artikkel om kjernekraft, men det er vanskelig å komme utenom. Sverige og Finland har kjernekraft og kan bygge store mengder kraft på små arealer. Det muliggjør videre økonomisk vekst, mens land som velger utelukkende fornybart i sin energimiks vil begrenses av hva strømnettet tåler av uregulerbar kraft, samt hva innbyggerne tillater av naturinngrep.

Det kan være greit i den forbindelse å reflektere over at Microsoft i januar ansatte en direktør med ansvar for å akselerere utbygging av kjernekraft til drift av sine datasentre. Og nylig kjøpte Amazon et datasenter i Pennsylvania som drives av kjernekraft.

Norge er kaldt og derfor godt egnet for datasentre grunnet behovet for kjøling. Ved å etablere kjernekraft til direkte drift av datasentrene (såkalt «off-grid»), kan industrielle aktører sikres stabile strømleveranser. Det bidrar til bevaring av natur, samtidig som fornybar energi kan fristilles til annen bruk. Det muliggjør verdiskaping som kanskje ellers ikke ville vært mulig å få til.

Det gir oss en mulighet mange andre land ikke har. Spørsmålet er om vi ønsker å gripe den.

Etterord

Artikkelen tar for seg mine egne betraktninger om framtidig strømbehov i Norge. Jeg adresserer spesielt inntoget av kunstig intelligens, ettersom det har potensiale til å snu fullstendig opp ned på eksisterende prognoser utført av ulike analysebyråer.

Organisasjoner og bedrifter som NVE, Statnett, DNV, Rystad Energy og andre har dyktige fagfolk som bidrar med verdifull kunnskap, blant annet i form av rapporter vel verdt å lese. Jeg legger derimot begrenset vekt på disse aktørenes antakelser om framtiden. For meg representerer slike antakelser ikke annet enn spådommer basert på modeller og enkeltindividets tro om at verden vil bevege seg i en bestemt retning. Det gjør den sjelden. «All models are wrong, some are useful», sa statistikeren George Box i 1976. Det sitatet er like gyldig i dag, nesten 50 år senere. Derfor finner jeg det mer verdifullt å ta utgangspunkt i andres framskrivninger, og deretter gjøre egne vurderinger – vel vitende om at de også kan være feile.

For å gi et eksempel: Analysebyrået Rystad Energy har gjennom en årrekke etablert en omfattende database som oljebransjen benytter som underlag for beslutninger. Det kan være utviklingen av oljeforbruket i verden, nivået på oljelagre, politiske endringer og teknologiutvikling. Dette er nyttig informasjon, men det betyr absolutt ikke at spådommer fra selskapets ledelse om framtidig oljepris bør legges til grunn for et oljeselskaps beslutning om å selge eller kjøpe andeler i oljefelt. Slike spådommer får ofte stor oppmerksomhet i media, men er for meg fullstendig unyttige.

Sammen med mine dyktige kollegaer og eiere, gjør vi våre egne analyser, og tar beslutninger basert på dem. Vi kjøper ikke oljefelt fordi noen spår høye oljepriser. Vi selger heller ikke når noen spår kollaps i oljeprisen. Hva aktører med egeninteresser måtte mene om framtidige kostnader for kjernekraft eller hva strømprisen blir i 2030, er for meg uinteressant.

Derfor finner jeg det også dypt bekymringsfullt når jeg ser at politikere lar seg styre av organisasjoner med egeninteresser, og legger deres rapporter, ofte med preg av å være bestillingsverk, til grunn for politiske beslutninger.

Jeg tror at kunnskap og fakta vil vinne over tid, og denne artikkelen er ment å være et konstruktivt bidrag i så måte. Jeg har også tidligere skrevet to andre artikler om strøm og energi som kan være greie å kjenne til:

Hva koster strømmen egentlig?

https://energy.glex.no/no/kronikker/hva-koster-stroemmen-egentlig

For å få energi må vi bruke energi (EROEI)

https://energy.glex.no/no/kronikker/for-aa-faa-energi-maa-vi-bruke-energi-eroei