Fire ting Terje Aasland må vite om kjernekraft

Det heter seg at «den som leter, finner». Energiminister Terje Aasland er en av landets beste til å lete etter innvendinger mot kjernekraft, og nylig uttalte han til Stortinget at «det er mange grunner til at jeg mener at kjernekraft ikke er riktig løsning for Norge nå».

Nummer én og to mener han er sikkerhet og avfallshåndtering, tross omfattende EU- og FN-rapporter som viser at kjernekraft er den sikreste energikilden av alle, og at avfallet trygt kan håndteres. Den tredje er kostnader, tross at private aktører vil satse egne penger, uten bruk av subsidier.

Den fjerde er at det tar lang tid, tross at Polen som heller aldri har hatt kjernekraft, skal ha sitt første lille modulære kraftverk, SMR, i drift innen 2030 og ytterligere ti i drift innen 2035. Ironisk nok vil Aasland heller satse på flytende havvind som tar like lang tid og er enda dyrere – fordi han tror det vil bli billig på sikt.

Den femte innvendingen er manglende kompetanse innen bygging og drift, på tross av at seriøse aktører som Rolls-Royce sier de kan levere nøkkelferdige kraftverk, og tross vår verdensledende erfaring med bygging og sikker drift av avanserte oljeinstallasjoner. Vi kunne ikke så mye om oljebransjen heller da oljeeventyret startet.

Imens, i vårt naboland Sverige, satses det nå massivt på kjernekraft. De har endret strategi fra «100 % fornybart» til «100 % fossilfritt», og Aaslands energikollega i Sverige, Ebba Busch, sier det ikke er mulig å komme i mål med det grønne skiftet uten kjernekraft.

Den svenske statsministeren sier sågar at kjernekraft ikke bare er et viktig klimatiltak, men faktisk det viktigste tiltaket. Aasland er uenig, og viser blant annet til en rapport om kjernekraft fra Rystad Energy, et analysebyrå som på sin hjemmeside lister opp alle sine kompetanseområder.

Kjernekraft glitrer med sitt fravær. Så har da også rapporten fått mye negativ omtale i mediene, blant annet på grunn av de mange svakhetene med rapporten.

I stedet for å rette søkelys på alt som er galt med kjernekraft, bør Aasland heller se på hva som kan være bra med kjernekraft i Norge.

For det første bidrar kjernekraft til verdiskaping og arbeidsplasser. Aure og Heim kommuner har, sammen med Norsk Kjernekraft, levert melding om utredningsprogram til Energidepartementet for utbygging av inntil 1500 MW, noe som tilsier fem stykk SMR fra GE Hitachi.

Antar vi at fire av disse blir bygd, så er det tilfeldigvis det samme som staten Ontario i Canada skal bygge de neste årene, og hvor det første skal stå ferdig i 2028 (de skal i tillegg bygge flere store kjernekraftverk).

Ifølge en studie utført for Ontario Power Generation, vil de fire SMR-ene fra GE Hitachi skape verdier tilsvarende 137 milliarder norske kroner.

Til sammen vil de, direkte og indirekte, skape og opprettholde 2000 arbeidsplasser i 65 år, hvorav langt de fleste er lokale. Staten Ontario får 44 mrd. kroner i inntekt fra skatter og avgifter over levetiden til kraftverkene.

Kort oppsummert: Hver eneste SMR skaper 500 kontinuerlige arbeidsplasser, verdier for 34 mrd. kroner og skatteinntekter på 11 mrd. kroner. Så kan jo Aasland se om han klarer å tilby Aure og Heim tilsvarende med for eksempel flytende havvind, hvor subsidiene for Utsira alene forventes å utgjøre 80 mrd. kroner.

For det andre bidrar kjernekraft til økt forsyningssikkerhet. Økende mengde væravhengig kraft i energimiksen utfordrer stabiliteten til systemet, noe både NVE og Statnett har påpekt alvoret av i rapporter og brev.

De sier at vi går mot effektunderskudd i både Norge og Norden. NVE mener løsningen er å bygge ut mer regulerbar kraft, og for de som lurte: Kjernekraft er regulerbar kraft.

Statnett har vurdert hva som trengs for å klare seg uten kjernekraft. Svaret er en kompleks kombinasjon av vindturbiner, solcellepaneler, hydrogenfabrikker, gasskraftverk og mange nye høyspentledninger innad i og mellom landene.

Det kreves samarbeid mellom landene fra Italia i sør til Norge i nord. Mengden landbasert sol- og vindkraft må cirka seksdobles, og det gjøres en antakelse om at fornybarkostnadene halveres mens hydrogenproduksjonskostnadene reduseres med 75 prosent. Kort oppsummert: Det trengs griseflaks.

Blant annet derfor skal Sverige bygge kjernekraft, slik at innbyggerne kan sove trygt på kalde vinternetter. Sverige skal ikke bare ha kjernekraft. De vil ha både fornybart og kjernekraft.

Det er samme konklusjon to forskere ved NTNU kom frem til nylig når det gjaldt den optimale energimiksen for Norge, en konklusjon Aasland har ignorert så langt.

For det tredje reduserer kjernekraft behovet for naturinngrep. Det skyldes svært høy energitetthet. Man får rett og slett veldig mye strøm igjen for arealet som tas i bruk.

Bevaring av natur er en gjenganger for de mer enn 40 kommunene som har tatt kontakt med Norsk Kjernekraft: De trenger mye strøm i årene som kommer, men ønsker ikke å bruke mer natur enn høyst nødvendig.

Mange av kommunene har fattet vedtak om ikke å bygge ut landbasert vindkraft. Disse kommunene trenger et alternativ. Det kan kjernekraft bidra med.

For det fjerde reduserer kjernekraft systemkostnadene samtidig som strømprisen stabiliseres og reduseres. Studier viser at systemkostnadene øker med økende mengde væravhengig kraft.

Tyskland skal bruke opp mot 2500 mrd. kroner bare på høyspentledningene som trengs for å knytte sol- og vindkraftverkene til forbrukerne. Bare de neste ti årene forventer Statnett sine nettkostnader til å være på 100–150 mrd. kroner.

Fordi kjernekraft produserer strøm uavhengig av været, bidrar energikilden til å stabilisere strømprisene. Kjernekraft bidrar også til mer strøm i energimiksen og redusert behov for utenlandskabler. Resultatet er billigere strøm til forbrukerne.

Vi trenger en faktabasert diskusjon som veier fordeler og ulemper med kjernekraft opp mot hverandre.

Nå virker det som energiminister Aasland har hengt seg opp i alt som er galt med energikilden – og ignorerer alt som er bra. Det er ikke norske kommuner tjent med.