Elektrisk forbruk er en liten andel av totalen

Venstre viste til Klimapanelets 1,5-gradersrapport da de vedtok et forslag fra Unge Venstre om å la olje og gass bli liggende i bakken. En alvorlig faktafeil stiller spørsmål ved hvorvidt riktig beslutning ble tatt.

I VG 25.10 2019 kunne vi lese at det er åpen krig mellom Venstre og Fremskrittspartiet etter at det ble kjent at Landsstyret i Venstre skulle stemme over et forslag fra Unge Venstre, som innebærer at deler av Barentshavet skal vernes mot olje- og gassvirksomhet. Ifølge Frp-nestleder Terje Søviknes kan de bare glemme å få forslaget gjennom i regjeringen. Unge Venstre-leder Sondre Hansmark rister på hodet av Søviknes og kaller hans meninger fossile. Han påstår til og med at Søviknes ikke har forstått hva dette handler om. Da må vi jo nesten anta at Hansmark og Venstre har forstått det, men det er mye som tyder på at så ikke er tilfelle ettersom beslutningsgrunnlaget inneholder en grov faktafeil.

I vedtaket fra Venstre kan vi lese at «1,5-gradersrapporten viser at i 2050 må 70-85% av verdens energi komme fra fornybare kilder». Dette er direkte feil og langt høyere enn det tendensen i Klimapanelets analyser faktisk viser. Derfor blir det også feil å legge utsagnet til grunn for Venstres beslutning.

Feilen til Venstre stammer muligens fra et faktaark utarbeidet av Miljødirektoratet hvor de skriver at «Fornybar energi må stå for 70–85% av all elektrisitet i 2050». Det er forståelig at dette kan misforstås som at nettopp 70-85% av all verdens energi må komme fra fornybare kilder, men det er overhodet ikke det det betyr. Verdens totale energibehov er svært mye større enn det som brukes til å lage elektrisitet. Elektrisk energi utgjør kun 20% av den totale energien som forbrukes, mens de resterende 80% i hovedsak går til transport og oppvarming.

Klimapanelets 1,5-gradersrapport skiller tydelig mellom verdens totale energiforsyning (“global primary energy supply”) og det vi får fra elektrisitet (“global electricity generation”). Rapporten har studert 89 forskjellige scenarioer som når 1,5-gradersmålet og vi skal her nøye oss med å gjengi medianverdiene som indikerer tendensen i dataene. Disse viser at vi må klare oss med samme mengde energi i 2050 som i dag (160 000 TWh).

Rapporten viser videre at elektrisk energi må bli en stadig større del av totalenergien, og være på 39% (62.500 TWh) i 2050. Av disse 39% vil fornybart stå for 78%. Da nærmer vi oss tallene som Venstre refererer til - som altså kun handler om andelen fornybart til elektrisk energi, og ikke til transport og annet.

Ser vi derimot på verdens totale energiforsyning så viser medianverdiene at fornybart står for 60% i 2050, mens fossilt, i hovedsak med karbonlagring, står for 33%. Det hadde naturligvis vært greit for verden om all fossilt og all kjernekraft kunne vært erstattet med fornybart, men det er ingen av analysene til Klimapanelet som viser at det vil være mulig i 2050.

Dersom Venstre ønsker å henvise til Klimapanelets rapporter så må de også forholde seg til utfallet fra modelleringene som viser at en relativt stor andel av totalenergien i 2050 vil måtte komme fra fossilt. Da blir spørsmålet hvilken type fossilt vi ønsker og hvem som er best egnet til å produsere dette med lavest mulig klimaavtrykk. Gass som erstatter kull halverer CO2-utslippene, og Norge er blant de landene i verden som er best på å produsere olje med lite utslipp. I tillegg ligger Norge allerede i tet når det gjelder forskning innen karbonlagring. Dette er grunnene til at Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at norsk olje og gass er sentralt for å nå klimamålene.

Uavhengig av hvorvidt man stemmer Venstre, Fremskrittspartiet, eller et annet parti, så bør Venstre neste gang foreta en bedre kvalitetssjekk av sine data før de tar viktige beslutninger og hevder at Terje Søviknes ikke har forstått hva dette handler om.