Ustabil vindkraft eller stabil kjernekraft, Espen Barth Eide?

Nylig lanserte Norsk Energi en ny energi- og klimarapport, hvor du, klima- og miljøminister Espen Barth Eide, var til stede, både som foredragsholder og i panelet. Rapporten, utarbeidet av DNV på oppdrag av Norsk Industri, slår kort og greit fast at Norge er langt unna å nå klimamålene.

Når selv et av verdens rikeste land sliter med å nå målet om netto nullutslipp i 2050, så er det ikke fordi vi ikke vil, men fordi det er ufattelig vanskelig. Strøm står allerede for mesteparten av all fastlandsenergien vi i Norge bruker, og i tillegg er den fornybar, i hovedsak vannkraft. I de fleste andre land utgjør strømforbruket en mye mindre andel av totalen, og de har i tillegg en høy andel kullskapt kraft. Mens de kan kutte utslipp ved å erstatte kull med noe annet, gjerne naturgass, så må vi lete andre steder.

Løsningen er ytterligere elektrifisering. Vi må rett og slett produsere mye mer utslippsfri strøm, og rapporten slår fast at det haster. Vi ligger an til å bli nettoimportør av strøm i mange år, noe som kan gi enda høyere strømpriser. Det blir neppe godt mottatt. Strømproduksjonen forventes å øke med to tredjedeler de neste tretti årene, fra 153 TWh i dag til 253 TWh. Vindkraft skal stå for det aller meste av denne økningen, og vil utgjøre rundt 90 TWh totalt i 2050, fordelt omtrent likt mellom landbasert, bunnfast havvind og flytende havvind. Det blir alt annet enn problemfritt.

Vindkraft leverer ustabil strøm, noe som er problematisk med tanke på forsyningssikkerhet. I tillegg er den svært arealkrevende, og landbaserte vindparker plasseres derfor ofte i urørt natur. Det skaper konflikt. Bunnfast havvind er muligens mindre konfliktskapende, men har klare utfordringer knyttet til lønnsomheten: I en ny rapport utarbeidet av forskere ved Universitetet i Stavanger, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, slås det fast at vindprosjektet Dogger Bank ikke er lønnsomt. Usikkerheten knyttet til lønnsomhet for flytende havvind kan neppe sies å være mindre enn bunnfast, ettersom teknologien fremdeles er i en tidlig fase. Det betyr ikke at Norge ikke skal satse på vindkraft, men det betyr at vi må akseptere at det er mange faktorer som gjør både investeringene og sjansen for å nå nullutslippsmålet usikre.

I etterkant av lanseringen, ble du, Espen Barth Eide, utfordret konkret på hvorvidt kjernekraft kan bidra til å løse det store energigapet. Til det svarte du at man skal «aldri si aldri», og vi kjente hjertet gjøre et lite hopp. For oss kjernekraftentusiaster, så er nemlig dette et langt steg framover fra Erna Solbergs uttalelse i forkant av valget i høst om at kjernekraft vil være en «fallitterklæring» for et energiland som Norge, noe sjefen din, Jonas Gahr Støre, sa seg enig i.

Du sa imidlertid at kjernekraft bør være forbeholdt de som allerede er gode på det, som Finland og Frankrike. Du har ikke tro på at de som ikke kan så mye om det skal begynne nå. Kun et par meter unna deg, som du selv påpekte, satt en av de store bautaene i norsk industri og hørte på, selveste Arve Johnsen (87), mannen som ditt eget parti satte til å lede Statoil i oppbyggingen av det som skulle bli det norske oljeeventyret for 50 år siden. Tror du, Barth Eide, at Arve Johnsen og daværende Arbeiderpartiregjering tenkte at "Vi skal aldri si aldri, men olje- og gassressurser bør nok utvikles i land som allerede har kompetansen og er gode på det»?

Du sa at kjernekraft er dyrt, og at vi i tillegg må ta vare på avfallet i mange tusen år. Nå er ikke kjernekraft alene om å produsere farlig avfall, det gjør alle energikildene. Siden du tidligere under lanseringen poengterte betydningen av EUs taksonomi, så kan vi opplyse om at EUs vitenskapspanel (JRC), på instruks fra EU-kommisjonen, har utarbeidet en svært omfattende rapport for nettopp å vurdere disse aspektene.

Rapportens konklusjon er særdeles tydelig: Kjernekraft har ingen større negativ påvirkning på helse og miljø enn noen av de fornybare energikildene. Når det gjelder trygghet, så konkluderer rapporten at moderne kjernekraftverk er tryggere enn både vind- og solkraft. Radioaktivt avfall kan riktignok være farlig, men det meste trenger ikke spesialbehandling utover det som allerede utføres på en god måte. Den beste måten å lagre de små mengdene høyaktivt avfall på, er å begrave det flere hundre meter ned i bakken, ifølge rapporten litt slik vi planlegger med karbonlagring. Hvis radioaktivt avfall skulle lekke ut i fjern fremtid fra et slikt underjordisk lager, vil stråledosene være mye lavere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen. Altså ufarlig. Avfallet kan også gjenvinnes i moderne reaktorer.

Kanskje overraskende for deg og mange andre, så sier rapporten at kjernekraft er konkurransedyktig på pris, billigere enn biomasse og litt dyrere enn sol- og vindkraft. For sistnevnte to, påpekes det imidlertid i kildematerialet at kostnader knyttet til strømnett, energilagring og balansekraft ikke er inkludert. Dette er fordyrende aspekter du selv brakte opp under paneldebatten.

For å oppsummere Espen Barth Eide, så er det vanskelig for oss å forstå at du og andre politikere er så kategorisk negative til energikilden som samlet sett har det beviselig laveste negative fotavtrykket på klima, helse, økonomi, natur og miljø. Kanskje har det med manglende kunnskap å gjøre, siden temaet er komplekst. Kanskje skyldes det alder, ettersom en undersøkelse i regi av organisasjonen Klimavenner for kjernekraft, viser at nesten halvparten av de spurte under 40 år mener Norge selv bør satse på moderne kjernekraft for å bidra til å løse klimakrisen. Eldre er mer skeptiske. Vi skulle likevel gjerne sett at du ikke må pensjonere deg før Norge engasjerer seg i det vi mener vil måtte bli en sentral energikilde i fremtidens energimiks, også i Norge. Og kanskje et industrieventyr.